Her er vi ved Peppes Pizza ved Brygga i Tønsberg og bildet til høyre er hovedinngangen. Når man står foran hovedinngangen kan man se seg rundt og på et vis få øye på vinduenes historie!
Bygningen som rommer restauranten Peppes Pizza er fra slutten av 1600-tallet. Dette er en periode man kaller Barokken. På den tiden laget man større vindusflater ved å sette sammen flere mindre ved hjelp av blyremser. Blyglassvinduer kaller man dette.
Her i de nordligste land ble husene før dette stort sett bygd uten vinduer, bare forsynt med stengbare kikkhull inntil vindusglasset kom i bruk. Dette skjedde først i de middelalderske kirker, og fra 1400-tallet i hus. De første boligvinduer med glass var gjerne oppdelt av et kors i fire felter, med glasset innsatt bare i de to øverste, minste, mens de to nederste hadde lemmer. Denne korsformen ble senere vanlig for vinduenes oppdeling, skal vi se.

Du kan gjerne zoome på skjermen.

Når man står med ryggen mot inngangspartiet til Peppes Pizza og løfter blikket og ser litt rundt, oppdager man mange ulike vinduer. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det mulig å fremstille stadig større vindusruter. Vi ser at teknisk utvikling har innvirkning på stilhistorien. Prisen hadde selvfølgelig også ha en viss innvirkning for valg, akkurat som vi ser i dag.
Dette vinduet med to åpninger med åtte flater i hvert, med tresprosser imellom, ble vanligere fra 1740. Rokokko kalles denne perioden. Det er jo også slik at dette ble et slags stilelement, som man gjenopptok i senere tiders arkitektur. Etter 1919 ble det populært igjen inntil motene forandret seg igjen.

Vinduet man ser rett over gaten for Peppes inngangsparti er todelt med bare tre ruter i hver. Her er det sikkert falske sprosser mellom småvinduene, da vinduet nok er byttet ut da bygget ble restaurert eller senere. Utseende på vinduet er typisk for vinduene som ble laget fra 1840-80, men som ble tatt opp igjen som stilelement etter 1920-tallet. Empirestilen ble dette kalt. Her ser du at størrelsen på glassflaten har økt fra tidligere nevnte typer.
Men - se på den høye oransje sjøboden til venstre for Peppes inngangsparti! Finner du et slikt vindu der? Der er det også mange ulike stilarter på vinduene i på samme vegg! Nå skal det også sies at disse sjøbodene ble restaurert fra begynnelsen av 1980-tallet. De har også fått en helt annen funksjon enn de hadde før. Disse sjøbodene som står på rad og rekke langs brygga var jo egentlig varelagre. Nå er de restauranter som må være varme og værtette. Vinduene over døra er typisk for tiden etter 1960-tallet. Man kunne endelig lage store glassflater til en grei pris. Der disse vinduene er var det bare trelemmer til å åpne da dette var varelager. Varene ble heiset inn og ut av disse lukene ved hjelp av tau og talje. Da hadde man innretninger oppe i mønet for dette. På bygningen som rommer restauranten Esmeralda kan man se en slik

De største vindusflatene i denne gata er påbygget som Peppes har på østsiden av bygget, opp mot Nedre Langgate. En inne-ute-restaurant! I dag har teknikken kommet langt når det gjelder størrelser på glassflater. Dette gjelder også hvordan man setter sammen glassflater og hvordan man kan gjøre dem isolerende mot kulde eller forhindre varmeinntrengning. Slike glass og stålkonstruksjoner ble vanlig å bruke på slutt av 1970-tallet og utover 1980-tallet. Ennå i dag ser vi bruk av dette, men mange arkitekter i Norge i dag er gått tilbake til treverk igjen og mindre glassflater.
Om dette er pent eller stygt, om det passer inntil eller ikke, der vil det alltid være forskjellige meninger fra person til person. Uansett vil man med dette bygget oppnå fleksibilitet ved å oppleve dagens lys og vær tettere på kroppen enn inne i den laftede tømmerbygningen. Vinduene kan skyves tilside når det er sol og varmt vær, og de kan lukkes om det er kaldt og regnvær. Man ser også at varmelampene inne kan hjelpe til om den norske sommeren ikke slår til.

Ser du at arkitektene som tegnet disse har tenkt at formen på taket skal gå i dialog med, eller ligne på, arkitekturen ved i siden av? Se også nærmere på den blå grafiske frisen midt på bygget. Tønsbergs identitet er hentet inn her også! Det går an å zoome på bildene for å se nærmere.

Øverst på torvet i Tønsberg finner vi en hjørnebygning i treverk i Sveitser-stil. Her ser vi en bygning som er bygget for å ha butikk i første etasje og bolig i andre etasje. Bysveitser kaller man også dette, da sveitserhusene på landet hadde mindre vinduer i første etasje. Dette bygget omtales også i innholdet her på Kunstporten som omhandler torvet.
Men du – se på vinduene i andre etasje i denne bygningen. Her har det skjedd noe. Ser du det? Også i tårnet. Ut fra den oversikten over vinduer som er lagt inn ovenfor, så vet vi at krysspostvinduer og T-post vinduer er vanlig for sveitserstil og denne perioden fra 1860-1920. Om du ser helt til høyre på bygningen i andre etasje, så ser du de originale vinduene.
Her antar man at det på 70-tallet ble byttet ut til vippevindu, også kalt husmorvindu. På den tiden var man ikke spesielt opptatt av helhetlig stil og det estetiske, men at det var praktisk. Med disse typen vinduene kunne de vaskes både på utsiden og innsiden, bare ved å vippe dem rundt, og uten å risikere livet ved å henge på utsiden eller bale med lange stiger.
Ser du at disse vippevinduene blir feil i forhold til helheten?

Etter 1930 ble det viktig at husene, dermed også vinduene, ble mer åpne, luftige og lyse. Dette knyttet seg også til det helsemessige aspektet. Samtidig skulle det være enkelt å holde rent. Vinduene ble mange og skulle være uten sprosser. Kjenner du til dette bygget på torvet i Tønsberg som er i funksjonalistisk stil?
Man skulle jo tro at dette er riktige vinduer til dette huset, men også dette huset har skiftet vinduer. Det ser vi på filmen du kan se ved å trykke på knappen under.
Vindusraden til høyre er riktige vinduer, men de til venstre er byttet ut med vippevinduer som kom etter 1960. De skulle egentlig være todelt med åpning fra midten. Her er ser det ut til at størrelsen på vindusflaten i det minste stemmer med tidligere vinduer, og dermed ikke skjemmer det estetiske uttrykket ved bygget. Tenk om noen hadde satt inn krysspostvinduer i dette huset!